Irak vil seire

President Obama fortsetter i samme sporet som sin forjenger når han frir til kongressen for å bevilge ytterlige milliarder for å fortsette okkupasjonen av Irak og Afghanistan.

Et annet eksempel på Obamas' fortsatte krigspolitikk er hans besøk til Bagdad i april, der han hyllet de amerikanske soldatene for deres «extraordinary achievement» i Irak. Hvilke «prestasjon» var det Obama refererte til? At krigen mot Irak har kostet 1,5 millioner irakere livet og tvunget en sjettedel av befolkningen på flukt? Eller kanskje Obama refererer til den totale ødelggelse av iraks økonomi? Det finnes vel ikke et riktig menneske i verden som kan mene at dette er noen «prestasjoner».

USAs mål med sin utenrikspolitikk er verdenshegemoni. De har opprettet militærbaser i 150 land og de angriper suverene nasjoner som er «ulydige». Som Omar Barghouti, en palestinsk intelektuell, sa: «Ett og et halvt århundre etter at slaveriet offesielt ble opphevet, har de nye herskerne i USA planer om å gjenopprette det, bare på verdensskala denne gang.»

6 år etter invasjonen kontrollerer ikke USA engang Bagdad og de kommer aldri til å gjøre det. Dette skyldes ene og alene motstandskampen, som er fast bestemt på å kaste ut okkupantene og deres quslinger fra Irak.

Selvom de amerikanske soldatene gjemmer seg inne i militærbasene sine – i frykt for motstandsbevegelsen – så blir de fortsatt påført militære tap. Bare iløpet av mai ble det drept 25 soldater og mange flere ble såret. Totalt har okkupantene mistet 4627 soldater og 100 000 er skadd. I tillegg blir de amerikanske militærbasene og den Grønne Sone dagelig bombadert med Katusha-raketter.

For å forstå hvordan en så sterk motstandsbevegelse kan oppstå må vi tilbake i tid og se på et program som den irakiske hæren satt igang allerede i 1994. Visepresidenten Izzat al-Douri fikk i oppgave å opprette en hæravdeling som kunne drive motstandskamp mot utenlandsk invasjon. 6 millioner irakere ble trent til å kjempe en bygeriljakrig i den såkalte Al-Quds-hæren.

I 2002 marsjerte tusenvis av irakere med en AK-47 på skulderen, de gjorde seg klar til «den lange krigen» mot USA-imperialismen. Dette er iraks masseødeleggelsesvåpen. Mennesker, ikke våpen, som er istand til å utføre dødelige operasjoner mot okkupantene og som til slutt vil krones med seier. Den irakiske motstandskampen har enkle våpen, mens motparten jagerfly, tankser, missiler og moderne teknologi.

I juli 2003 da George Bush ble spurt om hva han mente om irakerne som gjorde motstand mot okkupasjonen, sa han: «Det er noen som tror at forholdene er sånn at de kan angripe oss i Irak. Mitt svar er «bring them on». Og det gjorde irakerne, med en styrke som ingen hadde forventet seg.