tirsdag 14. juni 2011

Skjønn idyll om Libya

Debatten om Norges deltakelse i den vestlige aggresjonen mot Libya ender ofte i to skyttergraver - for eller mot bombing av Libya. Stilt ovenfor dette spørsmålet har de fleste grupper til venstre for regjeringen endt opp med å gå imot det vestlige angrepet. Med et så feil utgangspunkt blir også debatten forøvrig merkelig. For den vestlige aggressjonen mot Libya handler bare delvis om den såkalte "flyforbudsonen" som i dag håndheves av vestlige imperialistmakter.

Spørsmålet av betydning er derfor hvordan man stiller seg til de såkalte libyske "opprørerne". Det er nemlig absurd når stort sett hele venstresiden går inn for en støtte til "opprørerne" i Libya, men samtidig går imot "flyforbudsonen". "Opprørernes" største ulempe i kampen om Libya innledningsvis i krigen var mangel på kontroll over luften. Når NATO nå har tatt kontroll over himmelen og med sitt enorme arsenal gir luftstøtte til opposisjonen, gir dette en enorm fordel. For hvis det var sånn at opposisjonen var en gjeng demokratiforkjempende frihetskjempere, ja, da ville det jo vært helt riktig å ikke bare å gi de luftstøtte, men også våpen, penger og etterretning. Det er en helt riktig posisjon å innta hvis du kjøper løgnen om et spontant opprør som ut av det blå spredde seg og tok kontroll over viktige byer i landet. Hvis du kjøper løgnen om at tusenvis av "opprørsoldater" fant noen våpen under en stein og over natten ble til en godt trent hær som kan utfordre profesjonelle soldater i en relativt velfungerende regjeringshær. Hvis du virkelig tror at folket i sinne og aggresjon han reist seg mot en undertrykkende diktator som hater sitt folk og hater demokrati, og at bare en gjeng modige frihetskjempere står i veien for Gaddafis massakrer mot sivile.

Ja, det hadde vært en god hollywoodfilm. Men virkeligheten er nok litt annerledes: Et væpna opprør av denne størrelse kan ikke organiseres spontant over natten. Det er naivt å tro at USA og Israel ikke deltar aktivt i de pågående forsøkene på å styrte Gaddafi, når de i over 30 år har bekjempet Gaffafi og hans pan-afrikanske og pan-arabiske idéer militært, politisk og økonomisk. Hvis dette var et folkelig opprør ville opposisjonen vunnet i løpet av noen få uker, ettersom NATO kontrollerer luftrommet, mens opprørerne har flere og bedre våpen enn regjeringshæren. At opposisjonen skal være demokratiforkjempere er bare latterlig da de består av en "fin" miks av tidligere Gaddafi-lojalister som vil mele sin egen kake, og islamister som Abdel-Hakim al-Hasidi, som ifølge Al-Qaida selv er "deres mann" i Libya. Det er naivt å tro at de libyske "opprørslederene", som i dag trygler vesten om bakkeinvasjon av landet, ikke vil ha USA og EU i tankene når de fordeler krigsbyttet - den libyske velferdstaten. Det naivt å tro at disse lederne holder så mye høyere moralske standarder enn USAs andre nikkedukker rundt omkring i verden.

Nei, "opprørerne" vil ikke ha frihet for libyere. De vil ha frihet for vestlige imperialister som vil underlegge seg et strategisk viktig land i nord- Afrika. De vil bygge en enda mer korrupt og autoritær stat, hvor libysk olje selges på billigsalg til vesten som takk for den langvarige støtten. Heldigvis finnes det patriotiske libyere som motsetter seg dette, som i dag kjemper med livet som innsats mot denne reaksjonære vestlige aggresjonen.