Ti måneder er gått siden israels krig mot palestinerne i Gaza, hvor 1400 palestinere ble slaktet i den tre uker lange offensiven. I september kom den drepende FN-rapporten fra Richard Goldstone som i klare ordlag beskylder Israel for forbrytelser mot menneskeheten. Alikevel har ikke disse massakrene på uskyldige palestinere fått konsekvenser for staten Israel. Istedet fordømmer USA med Norge på slep Hamas, selvom det Hamas gjør er det etterhvert okkupert folk ville gjort – nemlig å gjøre motstand mot okkupantene.
For verken Hamas eller palestinerne generelt har utført vold mot noen fredsfull nasjon, de har heller ikke invadert noe land, fordrevet befolkningen og hevdet at det erobrede landet er deres. Palestinerne kjemper for å få vende hjem til deres hjemland, til byene deres, for å leve i trygghet og fred. Denne kampen er legitim ifølge internasjonal lov og apartheidstaten Israel – opprettet med folkemord og fordrivelse av hundretusner av palestinere, og hvor befolkningen deles opp i jøder og ikke-jøder – holder i strid med utallige FN-resolusjoner stadig Palestina okkupert. Motstand mot denne staten kan ikke kalles terrorisme, men en legitim motstandkamp. Hamas-regjeringen som fortsatt sitter i Gaza representerer det palestinske folks motstandsvilje og drøm om et fritt Palestina. Den må støttes.
For problemene i Midtøsten startet ikke med Gaza, problemet startet i 1948 da Palestina druknet i blod som et resultat av at den sionistiske staten Israel var opprettet på palestinsk land. Den etniske rensningen og fordrivningen av palestinere fra sine hjem har vært en bevisst strategi av skiftende politisk lederskap i Israel i de siste 60 årene. Som et resultat er hundretusenvis av palestinere blitt tvunget til å forlate sin jord og eiendom. Det tragiske flyktningproblemet var født.
Det er viktig å forstå at flyktningeproblemet er et direkte resultat av okkupasjonen av Palestina og opprettelsen av den illegitme staten Israel. Derfor kan ikke flyktningproblemet handle om at palestinske flyktninger skal få vende hjem og bo i den rasistiske apartheid-staten. Saken er at vi har med et folk som er blitt okkupert, fordrevet og fratatt sin identitet. Løsningen på flyktningeproblemet er derfor frigjøringskampens vei, gjennom å fjerne roten til hele denne katastrofen: staten Israel. For problemet er okkupasjonen.
Frigjøringskampen vil seire fordi palestinerne er sterke folk, modige folk. Historien har vist oss at det ikke alltid er nok for å seire over det store stygge monsteret sionismen representerer. Men at palestinerne har overlevd – og fortsatt kjemper – etter over ett halvt århundre med folkemord viser deres styrke og fasthet.
